Helt Kongle

På en grå dag!

2008-06-25T14:37:00.000-07:00

Hadde helt dilla på denne youtube-videoen for noen år siden, hadde den under favoritter så jeg kunne se på den når jeg var i dårlig humør! Føler for å sende den videre - kos deg!

Innbruddsalarm

2008-06-18T01:53:00.000-07:00

Våkna klokka ni til morran av at naboen hadde skoleavslutning eller noe i den duren, ute i hagen. Fullt av unger i åtte årsalderen som løp rundt og hylte og hoppet og lo og skrek. Jeg stod opp, slapp Teo ut i bånd i hagen - og begynte å lage meg litt frokost. Plutselig begynner Teo å bjeffe som besatt, et klart tegn på at han har oppdaget noen i hagen vår... Bak huset er det en skog, som liksom er fellesareal - så jeg forstod at ungene hadde gått oppover dit for å leke. Teo ser jo på dette området som vårt - og varsler bestandig når han oppdager "inntrengere".

Teo bjeffer fortsatt, og jeg hører en av guttene hyle: "Fytti faen (...), jeg hører DEN svære bikkja som står og bjeffer her! Jeg tør ikke gå inn i skogen!"

Så ble det litt lavmælt prat fram og tilbake, hvor de diskuterte hvorvidt de skulle ta sjansen eller ikke.

Så hører jeg en jentestemme: "Øy, se der da - det er den lille fisen der som står og bjeffer! Ikke noe å være redd for!"

Min lille Teo tror han er en St.Bernhard... Men det funker bra for meg - så lenge han bjeffer bort eventuelle innbruddstyver :-)

Et stort eksemplar av en firbeint CRAZY SHIT, som gjerne vil leke med restene av et tyggebein.. Oh la la!

En tåre i kroken

2008-06-13T01:40:00.000-07:00

Så kom endelig Ragna Regn på besøk - før skogbrannen på sørlandet spredte seg til østlandet. Ja for man vet jo aldri.

Siden sist har vi tapt enda en budrunde, huset gikk 85.000 over takst - og det var det ikke verdt. Så vi leter videre - er ved godt mot! Har bare tre uker igjen til vi må flytte ut fra Dreng, så det haster jo ikke noe særlig.... Uhh...

Må bare legge ved en video som er helt nydelig. Får tårer i øynene bare av å tenke på den, jo flere ganger man ser den, desto mer rørende blir den! Enjoy! :-) (med lyd)

Hermegåsa

2008-05-27T02:33:00.000-07:00

Fælt å sitte inne i dette fantastiske været! Horribelt! Men siden jeg nå sitter inne og snoker rundt på nettet, kan jeg jo like godt blogge litt. En av mine favorittbloggere har skrevet om dårlige oversettelser på fjernsynsprogram - og i den anledning kom jeg på den verste oversettelsen jeg noen gang har sett.

Det var en film, en under middels vil jeg påstå, ettersom jeg ikke husker tittelen, som handlet om ei jente som fikk familien mot seg da hun ble gravid. Mot slutten av filmen har jenta akkurat født en søt liten baby på sykehuset, og siden dette var en happy-ending-movie, kommer moren hennes på besøk for en gjenforening. Den nybakte bestemoren sitter i stolen ved siden av sykesenga, med den søte lille babyen i armene - da hun sier: "Now I'm actually glad you got yourself knocked up"
Oversetteren må ha hatt en meget dårlig dag på jobb, sjekk ut dette:
"Nå er jeg faktisk ganske glad for at du ble banket opp".

Hahaha. Spesielt!

Liljekonvall og Daim-is

2008-05-26T02:01:00.000-07:00

Lenge siden jeg har skrevet nå - og det er rett og slett fordi jeg ikke husket passordet for å komme inn. Men så kom jeg plutselig på at passordet var "liljekonvall" - og da var jo saken biff.

Jeg har blitt syk. Vondt i halsen og noen skikkelige dotter i ørene. Plutselig begynner disse dottene å klø - og da klør det i halsen også. Jeg er kjempeslapp, fryser og svetter om hverandre, så jeg kan skrive under på at det står særdeles dårlig til. Lykken er varmeteppe i senga, Fun Light Jordbærsaft, RR på radio'n, en kosete hund og Ingar som kommer hjem med Daim-is til meg. Da går det litt bedre.

På lørdag var vi på visning på Langestrand, et bittelite hus - som var helt utrolig sjarmerende koselig, men planløsningen var teit. I tillegg var badet så lite at det kun var plass til en person der inne av gangen - et smalt rom hvor vasken var innerst, deretter kom dusjen (ikke plass til forheng eller dører) så når man dusjer blir hele badet vått. Til og med dassen. Sånt orker jeg ikke. Men det morsomme var den søte damen i femtiårene som falt pladask. Da vi skulle gå, hørte vi hun snakke med megleren:

"Ja, men hvis det kommer inn bud kan jo jeg bare by over?" Søtt :-)

Sånn helt avslutningsvis legger jeg ut et bilde fra 17.mai - kvelden da jeg leita etter Glenn Pedersen. Man blir i godt humør av å se mindre, sant?

Til venstre er min herlige søster, så er det skjønne Jeanette, så er det meg, jenta i kjole vet jeg ikke hvem er, men hun var kjempesøt! Også er det et mannebein jeg heller ikke kjenner. Moro med bilder!

Hvor ble det av Glenn Pedersen?

2008-05-18T07:19:00.000-07:00

I går ble det plutselig bestemt at vi skulle ta oss en fest. Ingar og jeg telefonerte litt, og vips så var stua fylt med Therese (lillasyster), Anette, Jeanette, Simme og Thomas. Ingar og Simme spilte høy musikk hele tida, mens vi andre prøvde å lese på leppene til hverandre hva som ble sagt. Det var litt slitsomt, så vi ba gutta om å dempe musikken fra tid til annen. Vi hadde ikke store planer om å dra på byen, men plutselig begynte ølen og de to sterke drinkene jeg blandet til meg selv å virke - jeg skulle på Calle og danse! (Dere som kjenner meg vet at jeg A: Ikke danser med mindre jeg er rimelig full. B: Hater Calle) Ganske oppsiktsvekkende i grunn. Ingar og Simme var superglade for at vi skravlere skulle dra, og ville selvsagt ikke være med.

Til min store fortvilelse var det lang kø på Calle. Kanskje ikke så rart siden klokka var nærmere ett. Derfor dro vi en tur på Rederiet. Thomas gikk i baren for å fikse noe å drikke til oss, og jeg satte meg ned ved et bord. Jeg kom i snakk med en hyggelig gutt, som sa han kom fra Stavern. "Aha", undret jeg, "da kjenner du vel Glenn? Glenn Pedersen?"

Merkelig hvordan Glenn poppet opp i hodet mitt, jeg kjenner jo egentlig ganske mange andre fra Stavern. Gutten tenkte litt, og ristet på hodet. Han kjente ingen Glenn Pedersen fra Stavern.
"Nei men seriøst", sa jeg, "alle kjenner Glenn Pedersen!"
Så da tok jeg like greit en liten spørrerunde på alle kameratene til den stakkars gutten ved bordet - men ingen visste hvem Glenn Pedersen var.

Jeg husker jeg ble litt irritert, og da begynte spørsmålene å hagle inn motsatt vei - hva var det med meg og denne Glenn Pedersen? Var jeg forelsket i ham? Var jeg besatt? Eller enda verre - var jeg en stalker?

Jeg må innrømme at jeg har en del sorte hull fra i natt. Skjønner ikke hvordan det er mulig egentlig - men drinkmixing på egenhånd er ofte skummelt.
Men en ting husker jeg i alle fall - hver gang jeg møtte på guttegjengen igjen, ropte alle i kor:

"Hey, har du finni den derre Glenn Pedersen'en din eller?"

Nå lurer jeg lissom på om jeg kan ta meg betalt av hovedpersonen selv for å drive slik åpenbar reklame...

Å lufte dyna

2008-05-08T00:34:00.000-07:00

Jeg er kanskje ikke så veldig huslig av meg. Nei, jeg er ikke det. Men mener selv at det skyldes at jeg har ME, denne hersens sykdommen som gjør at jeg er totalt tappet for krefter 24/7. Kunne skrevet mye om denne faenskapen, men det får bli et annet innlegg.
Vel, tilbake til husligheten. Ingar liker ikke hybelkaniner. Ofte får jeg høre "kan ikke du støvsuge litt her i løpet av dagen da.." - og det gjør jeg jo så sant jeg orker. For Ingar mener at det er hunden min Teo som produserer kaniner. Og Teo er mitt ansvar, siden han er min - ergo også de negative tingene en hund fører med seg.

Men i går fikk jeg beskjed om å gjøre noe annet huslig; nemlig "lufte dynene". Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har luftet dyna siden jeg så et par dyner henge ut av et hus da jeg var 5 år, og overtalte mamma til å gjøre det samme. Det er jo herlig å få frisk luft i dyna! At jeg ikke har tenkt på det før lissom. Jeg fikk også beskjed om å "riste de ordentlig sånn at duna (ja, duna, ikke dyna) fikk beveget seg litt".

I går tidlig hang jeg altså dynene våre ut over verandarekkverket, det var jo slikt et fint vær. Jeg ristet dem bare litt, tenkte at jeg måtte riste dem ordentlig før jeg tok dem inn uansett, for å fjerne forskjellige bugs.

Vel, dagen gikk - lillesøster kom på besøk og vi satt på verandaen og spiste jordbær og prata skit og opparbeidet litt brunfarge. Da kvelden kom ristet jeg min dyne - før jeg bar den inn i senga. Jeg ga beskjed til Ingar om at han fikk riste sin egen dyne, for den er tung og ekstra lang, i tillegg ville han jo få dunene sånn han ville ha dem selv. Han sa det var greit.

Så skulle vi legge oss i går kveld, og jeg spør om Ingar har henta dyna si. Oi, nei - det hadde han glemt. Han iler ut på verandaen, og kommer slukøret inn igjen, dyna var jo fuktig - og til og med litt våt på den ene sida! Han bestemmer seg for å legge seg med dyna uansett - det var ikke så ille lissom.

Uansett, jeg legger meg og registrerer at dyna mi ikke lukter spesielt friskt. Den lukter sol. Sånn som huden lukter når du har eksponert den for mye sol. Og da fikk jeg litt sjokk, for jeg trodde det var brente hudceller som lukta sol - ikke at andre ting kunne lukte sol.

Så da sa jeg det til Ingar; "æsj, dyna mi lukter sol".
"Å?", sa Ingar før han sniffa på sin egen dyne. "Syns det lukter syden, jeg".

Regner med moralen er klar.

Litt spy på gølvet er bare digg

2008-05-02T00:49:00.000-07:00

Ingar er på guttetur i Hemsedal, mens Teo og jeg koser oss hjemme alene. I går rota vi verre, sånn som vi ikke tør gjøre når Ingar er hjemme. Men så fikk vi litt dårlig samvittighet etterpå, så vi rydda opp etter oss. Vi spilte litt nettpoker mens vi så på tv. Det ble ganske sent før vi kom oss i henholdsvis seng og bur. (Og ingen pokergevinst. Du vil ikke tro det Glenn; jeg hadde KK på handa, med K 7 3 i floppen. Gikk all in med en godt over middels bra stack, èn syner med pocket rockets... Regna med jeg hadde ham, men gjett hvilket kort som kom på river? Selvsagt A. Tre like konger BURDE vært bedre enn tre like ESS SYNS JEG!!!)

Da jeg våknet i dag tidlig hadde jeg fått en koselig melding fra Ingar hvor det stod at han elsket meg. Det syns jeg var veldig ålreit, for den var sendt halv fire i natt, og det er et godt tegn for meg at han husket at det var meg han elsket. Så stod jeg opp, Teo pleier å stå på utsiden av soveromsdøra og vente - men i dag satt han borte i et hjørne. Jeg skjønte ikke stort, men så oppdaget jeg dammen som lå mellom oss. Ei skikkelig gusjegrønn spyruke. Stakkars Teo, det er ikke noe moro å kaste opp.

Det fine med hundespy er at det ikke lukter. Så jeg vaska det bort i en fei, og alle sorger var glemt. Helt til jeg fant den ene walking-skoen min (jeg jogger aldri, så da måtte jeg ha gåsko isteden) inni buret hans - ganske så oppgnaget i kantene. 1000 kroners tyggeleke blir for drøyt. Så da prøvde jeg å forklare ham at det ikke var lov å tygge på sko, men med tanke på hvor mye halen logret mens jeg sa det, tror jeg ikke han forstod alvoret. Eller så gjorde han det, og logret meg opp i trynet. Ikke godt å si.

En tøffel er i alle fall mye billigere.

Noen ganger hører ørene feil... Helt feil!

2008-04-28T02:59:00.000-07:00

At hørselen svekkes med alderen er et velkjent faktum. Jeg påstår ikke at mine foreldre er gamle, for det er de aldeles ikke, men hørselen - ja den skranter nok litt i perioder...

For en stund siden stod mamma og hang opp klesvasken i stua, mens pappa og jeg vel egentlig satt på ræva i hver vår sofa. Pappa spør plutselig hvordan det står til med mammas venninne - som hun hadde gått tur med samme dag.

"Tja, hun har vel hatt det bedre", svarer mamma.

"Huff da", sier pappa, "har det skjedd noe spesielt?"

"Nei... Men hun sover dårlig om natta, og sånt forplanter seg ofte vet du."

"Hun savner kanskje å ha følge?", fortsetter pappa.

Mamma mumler et svar, og jeg ser på pappa, som ser på meg - ingen av oss klarer å tyde svaret som kom. Det blir stille noen minutter - jeg hadde allerede glemt hele saken, men det hadde tydligvis ikke pappa:

"Du, sa jeg noe galt i sta eller?"

"Herregud ja! Du kan da ikke spørre om sånt!", roper mamma.

Pappa og jeg veksler blikk, skjønner ingenting av mammas sure mine.

"Øy, jeg spurte bare om hun savnet å ha følge?", sier pappa forundret.

Mamma stopper opp et øyeblikk før hun rødmer fra øre til øre og spruter ut i latter. Hun ler og ler til vi forstår mindre og mindre - og vi spør hva i alle dager som er så morsomt..

"Jeg trodde du spurte om hun kanskje savnet å få kølle..."

Helt Kongle er lei av VGB

2008-04-28T02:11:00.000-07:00

Etter å ha blogget på VGB i over to år, har Helt Kongle bestemt meg for å skifte blomstereng. Helt Kongle prøver blogspot'en - og ser hvordan den liker seg her. Helt Kongle har i lengre tid irritert seg over VGB som lover gull og grønne skoger hva forbedringer angår, for så å legge hele prosjektet på is i over et år.

Urutinert, mener Helt Kongle.

Nå skal Helt Kongle bli sin egen sjef.